Uke 12 2021- og vi har hatt ulike korona – tiltak i et år. Og nå med innstramninger inn mot påske. Så skal en treffe noen – er det best ute der det er lett å holde god avstand. Jeg har hjemmekontor og kan styre dagen selv, og min kusine Nina som er togkonduktør har dager innimellom som hun ikke er på jobben. Så vi meldtes søndag om muligheter for å se orrfuglen i leik. I bakgården her var det nemlig spor etter dem på ei «hemmelig» myr. Så tirsdag kom Nina – vi dro ut i Mosjømarka i to biler.
Klokka ble litt over 19 før vi kom oss ut – restene av en fin solnedgang så vi i bilen. Sekkene kom på ryggen og fjellskia på beina. Nå er vårfølelsen kommet til Mosjømarka i Løten, de siste dagene har sola tatt bra og det er flere bare flekker. Men fortsatt over 50 cm med snø de fleste steder. Vi skal ikke gå langt – ca 30 minutter. Nina har på skia for andre gang i år – og første gang med tung sekk. Så målet vårt er å kose oss helt alene ute i naturen – ikke å gå langt.
Mørket begynner å senke seg når vi går over myrdraga. Månen lyser bra opp og skareføret holder. Plutselig hører jeg latter bak meg – der ligger Nina i snøen. Sekken dro henne bakover i en liten kneik, og hun kom i ubalanse. Herlig med folk som tar det med godt humør. ÅÅ – dette har jeg savnet, fine samtaler og opplevelser med ei flott kusine.
Nina kommer seg opp og vi går videre. Vi kommer frem til myra jeg har sett meg ut. Her setter vi igjen sekkene, for å gå litt lenger på det fine skareføret. Vi trenger ikke hodelykter siden månen lyser bra opp for oss. Vi ser sporene etter sist natts aktiviteter på myra. Når vi er tilbake setter vi opp leieren, vi har valgt å sove i hengekøyer.
Vi finner bra med tørre kvister og jadda – det lukter herlig av tyri. Og tyriveden er så feit at bålet tar helt av. Vi må faktisk vente en god stund før vi får laget mat på det. Da er det godt å slappe av på reinsdyrskinnene med et glass god vin, deilig spekepølse og spennende oster.
Bålet roer seg og hovedretten tilberedes. Finnebiff. Siden jeg hadde god tid før Nina kom hadde jeg stekt kjøttet, bacon, løk og sopp hjemme – det var med i en pose som var pakket i vannkjelen for å få plass til alt. Risen, og her er det supert med ris i poser – denne kokes i vannkjelen. Kjøttet fikk frese opp i panna, før en boks med Creme fraiche ble blandet inn. Så var det bare å hogge inn.
Og er vi på tur for å kose oss – så blir det tre retter. Desserten er min turfavoritt, banan med mørk sjokolade. Bananene snittes og mye sjokolade dyttes i. Når sjokoladen er smeltet og bananen myk er det bare å nyte – mmm dette er godt. God rødvin har vi til.
Nå er det tid for å oppdatere oss på «alt» som har skjedd den siste tiden på godt og vondt. Det er fint å sitte ved bålet og snakke. Latteren sitter lett.
Så er det på tide å krype ned i soveposene. det er bare så vidt under 0 grader. Vi har vanlige mammutliggeunderlag nederst i hengekøyene, jeg nøyer meg med reinskinnet oppå der igjen – Nina tar et oppblåsbart underlag i tillegg. Vi har med fjellduk som pakkes rundt. Tørre sokker kommer på og vi er klare til en god natt søvn – og håper vi våkner til kaklinga til orrhanene.
Det er så fint å ligge å se utover tjernet ved denne hemmelige myra. Men så er det bare å få hodet ned i soveposen. Og tror vi sovner med en gang.
Jeg våkner ved syv-tiden. Ingen kakling – og når jeg ser opp så er det ingen fugler der. Bak oss er det en herlig soloppgang. Fin utsikt da- selv om fuglene ikke ville vise seg denne gangen.
Jeg må opp for å tisse. Tenner et bål og koker vann. Nina får kaffe på «senga».
Jeg legger reinsdyrskinnet på en tørr flekk og koser meg i sola med kakao.
Så frokost, egg og bacon. Nina må også stå opp når dette nærmer seg ferdig.
Mens vi nyter frokosten, kommer plutselig en hund. Det er Mira. Min pappa ønsket og å hilse på – og kommer over myrene på truger.
Pappa får en kopp kaffe, og Nina synes det er stas å se onkelen sin igjen.
Så pakkes alt ned og vi setter kurs for bilene. Herlig med en kortreist tur ca 10 minutter hjemmefra. Håper du og har et sted der du kan få en stuttreistnaturopplevelse og utføre stuttreistfriluftsliv. Takk for turen, Nina og et avbrekk i hverdagen. Nå var det hjem til hjemmekontoret.
