Det er ikke alt en får bestemme selv…. MIDDAGSKLUBBEN!

Middagsklubben – vi holder oss egentlig ganske bra til å være rundt de femti…

Året 2020 er annerledesåret for de fleste. For meg var det også året jeg skulle tippe 50… Det hadde jeg bestemt at ikke skulle feires lenge før vi snakket om koronatiltak. Jeg hadde spart en god slump til feiringen, men høsten 2019 ga jeg meg selv en femtiårsgave på forskudd – 4 måneder permisjon uten lønn – helt fantastiske måneder ble det og – så vedens beste gave. Men når jeg ikke skulle feire, så kunne da vi mente Monika, Irene og Ingvild, som er noen av de beste vennene jeg har.

Vi fire har holdt sammen siden studietia i Hamar på 90 – tallet. Vi begynte med å lage middag en gang i uka på rundgang – for det var bedre enn å spise alene. Samt at vi skulle trene på å lage middager:). Vi ble jo ferdige med studiene – og dro hver til sitt, men har hatt middag en gang hver i året siden. I tillegg møtes vi en gang i året med hele familiene,17 stykk, en langhelg eller uke. I år var det min tur til å arrangere. Vi måtte leie en hytte stor nok til å følge koronareglene – og vi var under 20 stykk som jo var maksantall på samlede i private sammenhenger. Vi dro til Kvamsfjellet – her var ikke jeg kjent, men så frem til å bli kjent.

Utsikt over Sekstjønna.

Alle 17 kom opp på torsdag ettermiddag. Tradisjonen tro var det reker på kvelden og pizza til de som ikke ville ha. Og kvelden ble sein, mye å snakke om og lenge siden vi hadde vært sammen. Neste dag gikk turen til området rundt:

På vei opp til Sekstjønna.

De fleste vil fiske i vannene, mens vi jentene (eller nå er vi jo damer) gikk opp på toppen av Gnedden. Fint terreng og flott utsikt.

Jentene!
Toppen – men hvor ble Monika av……..
Utsikt over Sekstjønna, der de andre var og fisket.
Hele gjengen!
Deilig å slappe av etter å ha vært på toppen, for oss på 2 og de med 4.

Dagens resultat ble to fisk, som ble frokost dagen etter. Vi rakk å grille før regnet kom på kvelden. En super dag. Neste dag gikk turen til Gråhøa på Kvamsfjellet. Alle var klare ganske tidlig.

På vei mot Gråhøa.

Alle med, men to stoppet i et vann for å fiske – resten gikk til topps.

Felles pauser på vei opp.
Nærmer oss toppen! Lang rekke.
Det ble oss som dannet baktroppen. Nå går de unge fra oss.
Joho – livet er herlig. Ingvild og undertegnede.
De to som ikke ble med på toppen, fisket i vannet nedenfor her. Ingen fisk i dag.
På toppen så ser en hva den eldre generasjonen er opptatt av. Dokumentere på sosialemedier:) Ungdommen nyter utsikten.

På kvelden, under en bedre middag så var det noen som klirra på glasset – og alle reiste seg. Musikk kom på og de begynte å synge- Hjelp tenkte jeg – men ble fort rørt. Av full hals sang alle «Bare så du vett det» av Stavangerkameratene. Der ble jeg satt ut. Fantastisk fin sang da – og mener de bare halvparten så kan jo tårene renne:)

Oi oi oi – dette er en fantastisk tekst. Du bør tenke på at den er til deg – fra dine beste venner!

Jeg fikk en dato som måtte holdes av, og beskjed om at pakkeliste og andre opplysninger kom når dette nærmet seg!

En blid gjeng på Storhøvda i strålende vær.

August kom, og det samme var det med beskjeden. Pakk pene klær, badetøy, turklær og packraft. Sett GPS`n på Hemsedal. Så da pakket jeg bilen og kjørte av gårde. Jeg tok med litt ekstra turutstyr og padleutstyr, bare for sikkerhetens skyld. Kvelden kom i en hytte i Hemsedal – god mat og god vin, og fantastiske samtaler til langt på natt. Neste dag ble det tur på fjellet, og padling. Kunne ikke vært bedre mht hvem de ga bursdagsgave til.

Padletur på Vannen. Sol og blikkstille vann! Irene ble med meg i Pacraften, og Ingvild med Monika.
En flott herremann ved vannet!
Lunsj, ved en gammel bålplass. Monika kløver. Jeg og Irene ser på – og passer litt på maten.
Deilig å nyte utsikten. Meg, Irene og Ingvild.
Kan en ha det bedre.
Kokt vann må en ha:)
Utsikt mot Skogshorn, 1728 moh.
Det blåste opp, og mørke skyer kom. Regnet rakk og å hente oss igjen.

Vel tilbake i hytta, så Fikk jeg beskjed om å pakke sekken igjen. Vi skulle litt lenger opp i Hemsedal og på et nyåpnet hotell. Det var her badetøyet skulle på. Vi ankom Fyri høyfjellshotell. Sjekket inn og hoppet i badetøyet. Varmt vann og gode drinker gjorde at en fikk slappet av etter en aktiv dag. Så kom finstasen på og vi fikk en bedre middag. Herlig dag og kveld.

Klare for middag.

Neste dag så hadde jeg fått beskjed at jeg kunne ikke reise før kl 15. Etter en bedre frokost, så skulle turtøyet på. Og ferden gikk til Hydalshjallen. For ei som liker de slakke fjellene på Hedmarksvidda – ble det noe brattere i dette terrenget. OG etter en herlig og lang kveld sist døgn, tok det noen minutter å gå seg inn. Men når kroppen kom i gang så gikk det unna. Men jeg kan jo nå skylde på aldere, har en tippa 50, kan en jo være litt støl og stiv.

Blir det regn – eller slipper vi å ta på regntøyet?
Fantastisk fjellandskap.
Hit men ikke lenger.
Vi ville ikke helt ut på kanten – for her var det rett ned.
Undertegnede måtte jo ha et eget bilde:)
Rett ned!
Regnet kom. Undertegnede og Irene. Like blide og like jakker.

På vei ned skulle vi finne et lunt sted å spise – men da kom regnet, så vi dro ned i dalen igjen.

Rjukandefoss, her var det fint. Monika og undertegnede.
Vi gikk litt på oversiden av fossefallet, sola kom tilbake og vi fikk en pølselunsj.
Og så ble det bading på to av oss. Monika og jeg var ikke lenge under.
Veldig fornøyd med bursdagsfeiring, selv om det ikke var planen.

Selv om jeg ikke hadde tenkt å feire, var dette veldig hyggelige møter med noen av mine beste venner sommeren 2020. Takk for gaven, Ingvild, Irene og Monika.