I dag så regner det ute. Hele januar har egentlig vært veldig rar. Varmt i forhold til det vi på Hedmarken er vant til. Fønvinder, fantastiske perlemorskyer, regn men og sol. All snøen som kom nede i bygda er barte, men kun litt opp i bakkene – på Budor er det fantastisk vinter. I kveld så dro vi opp dit – skulle trene i bakken. Men i dag var det strømbrudd – så turen gikk ned i bygda igjen. Ble så sittende å tenke på en spesiell vårdag i mai. Da det kom en pollensky.
Etter en lang dag så gir friluftsliv og det å være i naturen ny energi til både kropp og sjel for meg. Mosjømarka i Løten er en av stedene jeg besøker jevnlig året rundt. Kort avstand fra der jeg bor, samtidig som det gir følelsen av å være i villmarka.
En onsdag i mai, kl 1500, ute var det sol og varmt. Inne på kontoret var det også varmt, og klamt … Tanken slo meg at i dag må vi utnytte en av de første sommerdagene. Så planen ble å ta med familien ut på padletur og spise middag ute – aberet var at de ville og utnytte dagen før regnet skulle sette inn – men ikke på tur.
Heldigvis har jeg en turkompis som aldri sier nei, Bill. Han er en 7 år gammel Irsk Setter.
Så vi kaster i oss litt mat, tar med sekk, padleårer, flytevest og oppblåsbar båt (packraft)t i bilen. Etter 10 minutter parkerer vi ved Stålsetra i Mosjømarka. Jeg slenger sekken på ryggen og går denne dagen på sti langs Stålsetertjernet. Solen skinner mellom stammene til furutrærne og jeg kjenner stresset slipper og kan senke skuldrene.
Det er Bill og meg, og fantastisk fugleliv- samt noen mygg. Vi ser lom, ender og trane. Småfuglene synger. Og det lukter skog. Langs stien kan en se rester etter tidligere brukere av marka, fangstgrop for elg. Vi går ca 2,5 km til Mosjøen. Akkurat langt nok til at vi ble varme, og lysten til å teste ut badevannet kom. Bill var førstemann utti, og jeg rett bak. Akkurat varmt nok vann til å svømme 10 tak.
Fem minutter tar det å fylle packraften med luft ved hjelp av blåseposen.
Bill er førstemann igjen og legger seg tilrette foran. Jeg setter sammen padleåra og finner min plass.
Endelig, noen kraftige tak og vi er midt på vannet. Blikkstille, sol og så hører vi Lomen skrike. Magisk. Vannet er ikke så stort, men har flere fine plasser hvis en vil stoppe. Min favorittplass er ved gapahuken, i dag padler vi bare forbi.
Jeg drømmer litt tilbake til seinvinteren da vi lå i hengekøyer her og hørte orrhanene spille. Det er en åpen koie her og, samt to låste koier som en kan leie/låne.
Vi kommer oss rundt Mosjøen, fester båten på sekken og går tilbake til Stålsetertjernet. Setter båten utpå, det er fortsatt blikkstille vann og sol.
Den eneste bevegelse i vannet er noen småfisk vi skremmer langs kanten. Dette er et lite tjern, så vi padler først en runde rundt, for så å padle rett over. Halvveis over blir jeg sittende å se på skyene som kommer, det ser ut som om det blir tordenvær og regn. Men en sky er spesiell, både i form og farge. Den er gul… Det tar en liten stund før jeg forsto hva det var, en pollensky fra grantrær! Så kommer vinden og skyen kommer nærmere, og jeg blir sittende fasinert av det vinden forårsaker, når den blåser bortover skogen langs tjernet fyker det pollen i kjempestore mengder.
Straks blir vi innhyllet i en gul tåke, og jeg må ta på solbrillene igjen for at øyene ikke skal klistre seg sammen. For meg var dette en magisk naturopplevelse. Når skyen har passert og mye pollen har lagt seg til ro, er Bill og jeg gule. Det samme er båten. Vi kommer oss over tjernet, og finner oss en plass å gå i land, det er litt utfordrende med bløt myr. Så pakkes båten ned i sekken. Padleårene stikker opp på siden. Vi klatrer oss opp til stien, så begynner regnet. Kraftig først, så roer det seg – og vi hører det rumler og buldrer langt borte. Den siste kilometeren til bilen går unna, og vi er akkurat inne i bilen når tordenværet kommer over oss. To fantastiske timer er over, og en mektig naturopplevelse lagres i minnet. #stuttreistnaturglede #nærfriluftsliv
