november 2019 – stuttreistfriluftsliv.no

Sommerminne. Padletur i Hodalen.

Det er nå slutten av november. Jeg har snart hatt 4 måneder permisjon fra jobben som rektor. Om en uke er jeg tilbake i hverdagen. Med tåke og litt regn sitter jeg i dag og blar igjennom bilder fra sommer og høst 2019. For meg går sommeren 2019 inn som en supersommer og høsten som en superhøst. Det begrunner jeg med at jeg har fått gjort mye av det jeg liker denne sommeren. Samtidig så har de jeg bor sammen med fått gjort mye av det de liker. Vi har også gjort mye sammen som vi alle liker, nemlig å være ute i naturen. Et av de fine minnene er fra padleturen i Hodalen i August.

Jeg og min lille familie har en tradisjon med hver sommer å padle gjennom Hodalen i Tolga kommune som ligger i Nord – Østerdalen. Det har vi nå gjort i flere år. Her opplever en både kort vei opp til snaufjellet, strålende sandstrender og et yrende dyreliv. Vi er Ole, Kristian, meg selv som heter Heidi og hunden vår Bill.

Vi startet i strålende solskinn fra Nørdersjøen på ettermiddagen 3. August 2019. Kristian og jeg i kajakkene våre, mens Ole hadde med Bill i packraften.

Nydelig sandstrand ved starten av turen, vi måtte begynne med et bad

Denne sjøen kan en padle rundt det hele eller padle rett til der Luråa starter. Seint på sommeren kan det være lite vann i noen partier av denne åen. I år måtte vi ut i bekken og dra båtene de første 30 m, junior synes dette er kjempegøy – ikke minst fordi det er litt synkesand der. Så er det opp i båtene igjen.

Med lite vann i bekken så sliter Ole og Bill mest med packraften og må gå i elva noe mer enn oss andre to. Når vi får holdt oss oppe i båtene så er vannet klart og det er en opplevelse og se all fisken. Fisken er ikke så stor i elva, men vi ser flere slag: harr, gjedde, sik og ørret. Vi så sikkert 70 fisker på turen nedover. I vannene er det tatt stor fisk, vi hadde med oss fiskeutstyr, men denne gangen ble det ikke benyttet. Det er mest stas å padle først og junior får den æren. Han ser flere fisk og fugler enn oss andre. Vi ser også ferske tegn etter bever og en beverdemning er under bygging.

Når vi kommer ut i neste sjø, Drengen, er det igjen en sandbank. Her så flyr det opp to gråhegrer. Dette er siste gang vi trenger å gå ut av båtene. Drengen padler vi rett over og inn i Strømmen og Håen, her er det litt trangt igjen og i sivet er det fisk som plasker foran kajakken, og en andefamilie som er kjappe over på den andre siden. Videre padler vi inn i Asmaren.

Vi trener ofte på å snurre rundt med kajakkene og komme oss ut under vann, tømme kajakken for vann og komme oss opp igjen. Dette er en herlig lek i vann, men nå snurrer junior rundt på ordentlig for første gang. Vi blir alle ganske forfjamset. Vi er kun fem meter fra land, så junior svømmer inn og jeg tauer kajakken til land – der snur vi den og tømmer den for vann. Junior padla i våtdrakt og er kjapt i kajakken igjen. Vi pakker alltid i vanntette poser – og de var vanntette, sovepose og klær var fremdeles tørt!

Lek med kajakkene er viktig for å lære å håndtere uforutsette hendelser. Barn har fantastisk balanse!

Så padler vi det siste stykke forbi øyene Hesten, Merra, Føllet og Fjordføllet og til en herlig sandstrand nord på Storholmen. Her slår vi leir for natta. Strålende sol og varmt enda det er i August, vi er nærmere 800 moh og klokka er nesten 20.00, så vi kaster klærne og tar et bad, herlig! Teltetene settes opp, vi koker vann og spiser en sein middag.

Sola er i ferd med å gå ned og solnedgangen er bare å nyte. Vi orket ikke å fiske og kryper ned i soveposene.

Jeg hadde selvfølgelig drukket for mye te på kvelden og må ut igjen litt over midnatt. Jeg blir bare stående å nyte det trolske synet, en rød rand i horisonten, alvene som danser på blikkstille vann – venter bare at Nøkken skal stige opp…

Vi våkner til strålende sol og alle fire tar et forfriskende morgenbad før frokosten inntas.

Vi pakker og padler videre. Vi er enige at gutta denne gangen padler alene gjennom Hølet (en lokal fortalte at navnet kom av at her fryser det aldri på vinteren) og inn i Stikkelen, og deretter videre inn i Storsjøen – der ferden ender. Vanligvis så har vi med to biler og parkerer en i enden av Storsjøen, men denne gangen hadde vi bare en bil. Jeg padler ruta vi hadde tatt i går motsatt vei. Gutta har en fin padleøkt nedover, de går i land på holmer og skjær.

Jeg padler oppover igjen. Det blir noen turer ut av kajakken. Mye fisk ble observert til stor glede i åen denne dagen og, beveren hadde jobbet hardt på demningen sin, og jeg måtte ut av kajakken for å komme over den.

Når jeg kommer nesten opp til Nørdersjøen igjen så ser jeg plutselig en elg på høyre side foran meg, jeg stopper opp og holder meg i ro. Hun spiser planter i elva og jammen dukker det opp en elgkalv. Jeg er heldig med vinden og blir sittende en god stund å se på dem. Når jeg lirker frem kamera så blir jeg oppdaget og de forsvinner inn i småskogen

Jeg kommer meg tilbake til stranda bilen er parkert ved, her er det tre småbarnsfamilier som nyter dagen ved vannkanten. De hadde bygget et imponerende sandslott, og tror det var fedrene som var mest stolte av byggverket.

Jeg får lastet ut av kajakken, og løftet båten på taket og drar for å hente gutta. De har stoppet ved en fin steinstrand og junior veiver ivrig der han står oppå kajakken som er opp ned i vannet.

Et supert #ferieminne fra sommeren 2019 har vi med oss!

Bål, mat og skiturer. Vingelen 15. – 17. november 2019.

Noe av det fineste jeg vet er å sitte ved et bål!

Med noen dager der snøen har dalt ned i fjellet, så dro vi en tur opp til Vingelen og områdene der. Nå skulle skia få luftet seg i 3 dager.

Skispor på vann. Husk å sjekke isen tidlig på vinteren!

Vi velger å gå over vann og i myrterreng. Isen testes siden vi kun er i november. Her oppe i Nordøstredalen har det vært kuldegrader lenge og isen er tykk(over 15 cm alle stedene vi testet), men i to lag enkelte steder. Stålis.

Siden det har vært tåke noen dager og trærne er dekket med våt rim, velger vi å ta med noe tør ved på turene for å få tent på enkelt. Man trenger ikke det, men må jobbe noe mer med å få tørr opptenningsved!

Vi finner fine plasser innover myrene. Det er ikke mer snø en at skia tas av og vi kan gå å finne mer ved.

Vi finner tørre greiner av furu, en god del av dem lukter det himmelsk av, TYRI!

Junior har ansvaret for å fyre opp bål på tur. Målet er en fyrstikk. Det går greit med tørr oppfyringsved og never. På denne turen skal vi ha karbonader med stekt løk. Vi varmer og vann, to skal ha kakao og en skal ha kaffe. De to firbeinte skal få hver sin karbonade når vi andre har spist.

Først stekes løken. Løken ble kuttet opp og lagret i sekken med litt smør. Bare å helle rett i panna ute.

Vann i kjelen må vi ha. Noen er veldig glad i å bruke øksa og får jobben med å hugge hull i isen.

Vann kokes og karbonadene stekes. Løken får hvile seg litt.

Løken legges i panna på slutten, og brødene får varme seg litt.

Da er det bare å nyte. Mat på tur smaker bra. Og aller best den du lager på bål!

Oppvasken tas på bålet. Kok ut panna, så er den klar til neste gang!

Bålet får brenne ut. Prøv å lage minst mulig spor i naturen. Her vi har laget bålet, tar vårflommen i bekken og vasker bort restene.

Her tok rypa av når vi kom litt for nærme. Se spor etter kropp og vinger!

Gøy å kjøre med hund! Bill begynner å bli gammel og får slippe å dra en del. Han er glad i å løpe løs ved siden av, og ikke minst få sjekke om det er noe fugl her. Mira litt misunnelig på det, men hun er glad i å jobbe.

Isbru. Elva hadde ikke fryst helt til. Vi gikk en og en over denne isbrua.

Sola på vei ned. Novemberlyset er flott.

Vi rakk inn før mørket kom. Dagene i november er korte.

Barfrost og skøyteis i Mosjømarka

I uke 45 kom kuldegradene til Løten. Flere netter med under 12 minusgrader gjorde at det ble frost i myrene og is på vannene. Dette er noe jeg gleder meg til hvert år. Lett å gå over alt og ikke mist få frem skøytene!

Onsdag var det strålende vær. Jeg tok med Bill ut i marka. Vi gikk et par timer på frosne myrer. Rim og fortsatt litt høstfarge gir en fin fargekombinasjon med den blå himmelen og den gnistrende sola!

Vi traff på et par elger – i området jeg gikk er det en god del elg hele året. Men på vinteren når snøen blir dyp lenger nord, er dette vinterbeite for mange elger.

Inne ved et av tjernene tester jeg isen. Det knaker og buldrer skikkelig ved første øksehogg når spenningene i isen blir utfordret. Det er gøy og skummelt når sprekkene sprer seg.

Jeg tester alltid mist 3 steder, og ren stålis bør være ca 10 cm tykk. Den er ca 13 cm e ved kanten og 3-4 meter ut. Kommer en lengre utpå er den litt tynnere. Jeg har med tau rundt livet og ispigger rundt halsen når jeg tester is.

Under isen som er speilblank er det rene kunstverket med vaniljeblader.

Jeg tester på et par vann til, på de største tjernene er det litt tynnere is. En skal teste nøye før en går ut, dette et tjern i myr og det slippes opp gasser som gjør at det kan bli tynn is og hull enkelte steder. Dette kan og lage fantastiske kunstverk.

Isen er speilblank og glatt. Jeg håper den er slik dagen etter. Jeg gleder meg, torsdag blir det middag ute ved ett av tjernene i Mosjømarka og skøytetur.

På vei hjemover så går jeg forbi Svartjernet, sola er blitt lavere på himmelen og det ser ut som om både himmel og vann er i fullt fyr.

Torsdag! Jeg har ryddet hjemmekontoret, pakket sekker- de andre kommer hjem og vi kjører inn i Mosjømarka. Denne dagen til Trollskog og derifra går vi inn til Svarttjernet. Vi har med tau og ispigger.

Vi tester isen i dag og. Siden vi er flere, tester vi litt lenger ute og. Mellom 13 og 10 cm stålis er det.

Det har kommet et ørtynt lag med snø… det gjør at isen ikke er gnistrende svart. Men den er glatt og fin å spille litt hockey på.

Bill er med, vår 8 år gamle irske setter. Han synes isen er litt for glatt:)

Det mørkner og vi begynner å bli sultne.

Det er junior som har ansvaret for å få fyr på bålet. I dag har vi hatt med ved ferdig hogget opp hjemmefra, så det går fort å lage bål. I dag er det lettvint og vi steker wienerpølser. De er faktisk bedre stekt enn kokt. Kakao med krem fungerer og bra!

Lørdag – det har snødd om natta!

Det er spådd mer snø til helga, så når lørdagen kommer og vi våkner til 10 cm nysnø bestemmer vi oss for skøyter denne denne dagen og. Snøen er lett, men soppas dyp at pucken ikke sklir i dag..

Men gøy å gå så snøen spruter:)

Vi får besøk ved tjernet av bestefar, kusine, tante og onkel. Kakao på bålet i dag og.

Mira (bestefar sin hund) og Bill håper alltid på å få smake lunsj:)

SIKKERHET PÅ IS. Jeg anbefaler at du går inn på www.varsom.no. Dette er en tjeneste levert av NVE, i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. Her vil du finne mye kunnskap om å ferdes på is.

Her er noen punkter man bør kjenne til før man går på ukjent is:

En bør kunne skille de tre istypene stålis, sørpeis og våris, og kjenne til de store forskjellene i bæreevne.
Ha kunnskap om sikkerhetsutsyr og vite hvordan du bruker det.
Ha med utstyr for å måle istykkelsen og vurdere bæreevnen, eller ha sikker informasjon fra andre.
Alle vann har svake partier. Lær deg hvilke områder du alltid må unngå, og hvordan du ser de på kartet. Se etter faretegn! Er vannet regulert, og hvordan påvirker det isen?
En sjelden gang feilvurderer man likevel og går gjennom isen. Når er det farligst, og hvordan øker du sjansen for å redde deg selv, eller bli reddet?

Skøyter på islagte vann er gøy. Ønsker deg en god og sikker tur. Oppsøk kunnskap og sjekk type is og tykkelsen på isen før du legger utpå!

Aulielva i Vestfold ned med packraft.

18. oktober 2019. Klokka er 0800, bilen er pakket med packraft og diverse turutstyr. Turen går sørover og ut av Hedmark. Målet er Tønsberg i Vestfold. Her skal jeg møte Monika. Er nemlig invitert med på å padle i Aulielva. Dette blir for meg den siste litt lange padleturen denne høsten.

Vi møtes ved Ilene våtmarksområdet rett utenfor Tønsberg. Her setter vi igjen en bil og drar opp til Borgen Mølle der planen er å sette ut båtene. Det har regnet mye i dette områder dagene før, og det er mye vann i elva. Så mye at strømmen er litt stor til å sette ut i.

Vi kjører litt nedover veien som går langs elva, det er noe vanskelig å komme til – men etter et par kilometer så finner vi en fin plass for å legge ut. Personalet ved en barnehage er kjempegreie og lar oss parkere på parkeringsplassen der. Vi pakker ut og får blåst opp packraftene, og pakker med oss det vi trenger for 5 timer på elva.

Når vi kjenner etter er vi litt sultne, og uten mat og drikke…. duger en ikke… Så vi setter oss ned og spiser varme kyllingvinger. Når vingene er fortært er det på med flytevester og legge av gårde.

Det er en del vann i elva, og fargen på det er brunt. Elva har etter det jeg forstår alltid litt brunfarge pga avrenning fra jordene langs elva. Det er et jordbruksområde elva snirkler seg gjennom. Regnværet som var spådd ser vi heldigvis ikke noe til, og litt overskyet vær er helt greit. Kartet over elva studeres og vi padler på!

Vi ser og at elva har vært ganske mye høyere dagene før på trærne som fortsatt står i vann – de er fulle av løv og gress. Det er som å padle gjennom et kunstverk:)

Vi kommer raskt til et av de morsomme partiene i elva. Rett før ei bru er det et lite stryk. Båtene får fart og når en sitter i disse gummibåtene har en god kontakt med elva – kjempegøy! Men sprutetrekk burde kanskje vært med…. ble litt vann i båtene.

Det er mye spor etter bever nedover elva. Vi hører den plaske ved et par anledninger, og ser en av dem sitte foran åpningen i jordhytta hans. Beverens aktivitet, sammen med at det er ganske mye greiner og trær som har blitt med vannmassene gjør at vi må på land noen ganger for å komme forbi hindringer.

De store vannmassene har og fått med seg en del søppel. Vi plukker opp noe, men har ikke plass til alt. De fire høybuntene pakket i plast lot vi iallefall ligge.

Mange av trærne her i Vestfold var fortsatt festkledd, og i ulike partier av elva var det bare å nyte fargene. Vegetasjonen er tett på elva, og det føles litt som å padle i en urskog.

Med såppas høy vannstand er det fart i elva stort sett hele veien, og det er partier der en kan ha det gøy med litt strøm.

Innimellom blir vi minnet på at vi padler i et område med både industri og mye bebyggelse. Jeg kom ut av tellingen på antall bruer vi padlet under. E18 ble krysset 3 ganger.

Ett stykke ned så kom vi til et stryk som vi bar forbi. Vi måtte opp fra bredden og over en vei, gjennom et industriområdet og så var båtene på elva igjen. Ved dette stryket så var det en del steiner og høy fart, det var ordentlig høstvær, ikke så mange varmegradene i lufta – og færre i vannet. Vi gjorde en vurdering her, at selv om det hadde vært gøy – er det greit å minimalisere risikoen for et bad denne dagen.

Etter hvert kom vi til en laksetrapp. Her bar vi og packraftene forbi.

Etter laksetrappa fant vi et fint sted å raste, under et stort tre. Det er ikke så lett å finne en tør plass langs elva når det har regnet slik, det blir veldig gjørmete og mange steder er det for tett vegetasjon til å få satt seg ned. Et par gode stopp er viktig på en slik tur – ikke minst for å spise godt:) I sekken hadde jeg noen vedpinner fra sist tur, så vi fikk et bål… ikke det største, men stort nok for oss. Hamburgere ble tilberedt på stormkjøkkenet, og vann til kakao og kaffe kokt (vi hadde med oss vann, vannet i elva fristet ikke mht farge og en del søppel).

Elva vi har padlet har utgangspunt i Merkedammen, etter hvert flyter den sammen med elva som kommer fra Re – den vider seg ut og renner litt saktere.

Vi nærmer oss Tønsberg etter nærmere 20 km i båtene. Elva renner rolig og vi ser slottsfjellet litt nedenfor. Her glemte jeg å ta bilder, for praten gikk både om en flott tur og at denne skulle vi gjenta til våren/forsommeren når fargene er litt annerledes og det er varmere i vannet og lufta, og at vi straks skulle videre å treffe to andre vi har studert med. Jentekvelder er viktige!

Takk for turen. Det å padle packraft i elv er gøy. En kommer nær vannet og kjenner på vannets krefter. De sklir lett over steinene og en del av tømmeret som lå over elva en god del steder. En tur som anbefales!