Fredag 4. oktober 2019, jeg hadde en avtale med en av mine største inspirasjonskilder til å være ute og bedrive friluftsliv -min pappa! Han har fra sin ungdom og opp til en alder av over 70 år gått i de fleste fjellområder i sør – og østnorge. Men etter å ha bodd i Løten i snart 40 år, så hadde han enda ikke vært på Løtens høyeste topp, Gitvola. Så i dag hadde vi en avtale om å gå i det området i Løtenfjellet.
Vi parkerte bilen ved seterene rett under Gitvola, Løtens høyeste topp. Det er lettskyet vær – og sole titter ofte frem. Dette er et sted som har mye historie rundt seg mht hekser, ritualer, forfølgelse og heksebrenning.
Det hadde regnet nede i bygda dagen før, og vi hadde sett opp mot høyden at det var litt hvit. Og når vi kom opp var det ca 6 cm med SNØ. Helt herlig med en forsmak på vinteren, og de aktiviteter som hører med der.
Når en kommer litt opp fra parkeringsplassen er utsikten ned mot Yknsjøen og over mot Nordhuet flott.
Vi har med oss Bill og Mira – begge Irske settere. De er helt i ekstase når vi kommer litt opp i lia. de ruller rundt og baser i snøen.
Det er ikke frost i bakken – og i stien så blir det ganske gjørmete under snøen – men fint og lyst med snø. Skogen vi går i er en meget gammel granskog. Om våren og sommeren er det en fin grønnfarge her, nå hvit og noen fargerike blader. Her bruker trærne mange år på og leve – og minst like mange år på å dø.
Vi kommer opp på myrdragene, her er det spor etter fugl – tipper Orrfugel og spesielt Bill er ivrig.
Vi nærmer oss toppen, der det er et tårn og under det en liten hytte der en kan fyre opp og varme seg på kalde dager. På en klardag så er det flott utsikt fra dette punktet.
Det er satt opp en minneplakket til minne om de som ble forfulgt og henrettet her, i hekseprosessene på 1500 og 1600 tallet.
Planen nå var egentlig å gå en rundtur, nedenom en fin DNT hytte, Snippkoia, i skogen rett nedenfor. Og etterpå forbi en stein, Torshovgråen som er en flytteblokk som har vært knyttet til folketro rundt hekseprosessene og ondskapen selv i området. En ting med steinen som forsterket denne folketroen er et hull på toppen som alltid er fylt med vann – nå i moderne tid vet vi den naturlige forklaringen på dette.
Men pga snøen og litt vondt å se stien – så valgte vi å gå ned igjen samme vei. Vi får ta med oss mere av området en annen gang. Det er jo ikke langt unna.
Når turen ble litt kortere en planlagt, så bar vi maten og veden ned igjen. I skogen opp langs ved grusveien hadde vi sett at de drev med tømmerdrift. Nå kom vi akkurat ned dit, når en svær tømmerbil hadde rigget seg til for å laste opp tømmer. Vi hadde ikke annet å gjøre en å vente ca 30 minutter. Det gjorde at veden kom til nytte, og vi gikk opp til en myr rett ved veien og fikk kokt oss vann til kakao:)
Når vi hadde nytt kakaoen, så var det på tide å komme seg hjem.
Takk pappa for at jeg fikk tatt deg med et sted i skog og mark du ikke hadde gått før!
(Ps, grunnen til at han ikke har vært der er at det ikke er noen gode fiskevann på denne delen av Hedmarksvidda. )
Gitvola, kilde Wikipedia
Gitvola er et fjell på Hedmarksvidda, helt nord i Løten kommune. Toppen danner grensepunkt mot Åmot kommune, og er er det høyeste punktet i Løten kommune. Et område på nordvestsiden av fjellet, er vurdert som en svært viktig forekomst av gammel granskog. Gitvola var i tidligere tider kjent som det lokale Bloksberg.
Høyde over haver: 852 m
Andre navn: Gjetholen
Ingeborg Knutsdatter ble som en av de siste i 1625 dømt og brent på bål, etter anklager om hekseri og blant annet å ha ridd på ei geit til Gitvola.
