Ute skinner sola, jeg har akkurat begynt å jobbe på hjemmekontoret. Og tanken i hodet kommer – skal… skal ikke… Jo, det med hjemmekontor er noe som gir meg en valgfrihet når jeg kan og vil gjøre ulike ting. Så ja, det ble skal! En helt vanlig tirsdag i august 2019.
Jeg tar på turklær, løfter kajakken opp på taket av bilen.
Etter 10 minutters kjøring er jeg fremme ved startpunktet for turen, Rokosjøen.
Dette er en naturperle i Løten, Hedmark. Her kan en gå turer rundt vannet, bade
i vannet og være på vannet. Jeg er sikker på at du og har ulike naturperler
innenfor kort rekkevidde fra ditt hjem, det er bare om å finne dem, bli kjent
med dem og så bruke dem. Turen jeg skal padle har jeg tatt veldig mange ganger
– men den er like fin hver gang, om det er sol eller regn – vår, sommer eller
høst – alene eller sammen med andre – i kano, kajakk eller en annen båt. Hver
tur blir unik.
Jeg padler ut fra Oset som binder hovedsjøen med Lille Rokosjøen. Etter ca 200 meter må en ut og dra kajakken over flytemyr. Det er kun på våren med høy vannstand det kan gå å padle rundt.
Jeg padler oppover Lillerokosjøen. Etter hvert så smalner vannet til og i bakgrunnen kan en se Rokkoberget. I dette partiet er det mye vannliljeblader og blomster, og ei gjedde plasker, kanskje litt irritert, rett foran båten.
Vannet bukter seg nesten som en elv, og rett foran meg kommer det noen kraftige trompetstøt, og et tranepar flyr opp fra myra. Jeg padler forbi en holme som vi pleier å spise på hvis det er med barn på padleturen. Denne gangen padler jeg rett forbi, og videre forbi noen hytter. Rundt neste sving – så ligger et svanepar midt i vannet. De er mektige der de løper på vannet og flyr opp. Nå er jeg inn i den trolske og fineste delen av denne sjøen.
Etter et par svinger til så padler jeg forbi en stor beverhytte, på baksiden så ser en at det er aktivitet der – fotspor som både går opp og ned av vannet. Videre oppover så ser en og godt stiene til beveren – samt spor etter andre dyr.
I dette området som jeg har kommet inn i her, er det hovedsakelig furuskog, mens kantene rundt vannet har en helt fantastisk grønnfarge på sivet. Det er i dette området jeg oftest ser andre dyr enn fugler. For to år siden stod en elg og spiste av vannplantene. Med rett vinddrag så satt jeg lenge å så på den, men når jeg prøvde å lirke opp kamera – da stakk den. Nå er det kun igjen et par svinger før jeg er helt øverst i Lille Rokosjøen. En fantastisk fin plass, det er som om at himmelen åpner seg når trærne ikke vokser så tett på vannet. Her sitter jeg stille å bare nyter naturen med lydene fra bekken som renner inn og fuglene som synger.
Turen hjemover er like magisk, og når du kommer motsatt vei
så blir alt på en ny måte.
Og med denne #stuttreistnaturglede og #nærfriluftsliv turen og ny energi, så er det bare å feste kajakken på biltaket. Komme seg hjem og jobbe.
Området:
Rokosjøen (kilde: Wikipedia)
Rokosjøen er en innsjø som ligger i Løten kommune i Hedmark, med en liten bit i Elverum kommune. Sjøen består av to deler, Rokosjøen og Vesle Rokosjøen. Vesle Rokosjøen er et fuglereservat hvor det ikke er tillatt med bruk av påhengsmotor. Rokosjøen er en sjø omgitt av mye myr, og er derfor et myrvann.
Båt: På denne turen ble det benyttet en helt ordinær havkajakk. Du trenger ikke ha en selv for å padle – melder du deg inn i en padleklubb – er det mange som låner ut gratis til medlemmer. Det er lurt å ha et padlekurs mht sikkerhet. Har du lyst på egen padlebåt – men ikke plass til en kajakk – den tar jo litt plass, er en packraft et alternativ. Packraften tar liten plass og veier mindre. I forrige blogginnlegg beskrev bruk av denne type båt nærmer.
Flytevest er et must mht sikkerhet.
Og en god padleåre er lurt. Pga en skade i skulder og håndledd må jeg ha en som er lett og tynn i skaftet. På lengre turer og turer jeg er lenger fra land er det alltid med en reserveåre, samt pumpe til å få ut vann hvis en er så uheldig å gå rundt og et klesskift pakket i vanntett pose.
I værmeldingen for onsdag 4. september 2019 var det meldt mye regn, og natta til torsdag 5. september enda mer regn! Torsdagen derimot skulle bli fin og noe sol. Det som var bra var at det skulle ikke blåse noe særlig. Datoene for turen var satt for lenge siden. Monika, ei venninne, skulle komme opp tidlig onsdag morgen. Hun kom og vi dro ut i villmarka. Jeg er sikker på at du som leser dette også kan finne områder i nærheten av der du bor som gir villmarksfølelse. Da ligger alt til rette for en miniekspedisjon!
fra Norgeskart.no
Jeg har i lengre tid hatt lyst til å prøve meg gjennom et lite vassdrag her i distriktet jeg bor. Vassdraget går gjennom kommunene Løten og Våler. Jeg har padlet i vannene, men aldri bekkene som binder dem sammen. På kartet så ser en partier som ser bra ut for padling, men også partier hvor en må ut av båten. Nåsom vi skal ut på tur har det kommet så mye regn at det skulle være bra vannføring, og igjen større mulighet til å padle mest mulig. Vassdraget er ikke så langt, ca. 16 km, men vi tar det over to dager og får en overnatting ute. På denne turen velger vi å padle i packraft, den er lett, noe som er en fordel siden vi regner med å måtte bære litt, samt at den sklir letter over en del steiner i stryk enn kajakker.
Båtene og sekkene puttes inn i
den ene bilen, og vi kjører av gårde. Forbi Rokosjøen som er en av mine
favorittplasser å padle her i Løten, og oppover Skogbygda. Og ja, navnet bæres
med rette – det er mye skog. Det er en bomvei når vi kommer opp. Vi kjører ned
til Solbergsvika i Stor Bronken. Her setter vi igjen den ene bilen, og kjører
videre til Sætersjøen. Bilen parkeres, og etter å ha blåst opp packraftene –
noe som tar oss ca fem minutter med de effektive blåsebaggene – festes sekkene
og vi padler av gårde. Vi er så heldige at regnværet lar vente på seg, det er
fint å få en tørr start. Det er ikke mer enn ca. 7˚ C og det er bra å ha startet sesongen for ullundertøy under vanntette
klær.
Det er flott å komme i gang, det går fort over den første sjøen. Vi kommer inn i en smal kanal som tar oss over til neste sjø. Her er det fint – nå kom villmarksfølelsen. Det ligger noen hytter her ved Sætersjøene. Når vi kommer til enden av denne sjøen skal vi ifølge kartet ha noen flotte strekninger foran oss nedover elva – og virkeligheten svikter ikke. Elva bukter seg innover og den høye vannstanden gjør at det er litt strøm i den, noe som på de smale partiene gir litt fart til båtene.
Vi kommer til Damkoia, her er det rester fra en gammel demning fra den tid de drev med tømmerfløting her (Kilde; Anno Norskskogmuseum). For første gang på denne ekspedisjonen må vi ut av båtene. Vi bærer dem over demningen og kan padle videre i Sætersjødammen. Hele veien har det vært mye spor etter bever, og her ser vi den første beverhytta på turen. Nå føler vi at vi er i villmarka der vi padler; elva bukter seg rolig gjennom myr og barskog. Det er noen bjørketrær, som beveren har forsynt seg grovt av.
Rett før vi padler ut i Gjeddtjernet så blir den synlige delen av elva veldig smal – samtidig er det mye vann i hele myra. Her må vi opp av båtene igjen og dra packraftene ca 20 meter. Det er fint og åpent når vi padler over tjernet, og vi skulle ønsket at det kom en elg travene over myra…. Men vi får et øyeblikk med sol, og fortsatt ikke noe regn. Det er litt smalt i elva ut av tjernet, men med litt kraftig dytting i myrkanten kommer vi oss igjennom. Etter ca. 250 meter så hører vi at det begynner å suse fra elva, og rundt neste sving fosser det litt. Jeg prøver meg utfor, og det går bra ca 20 meter, så sitter jeg fast på restene etter en gammel tredemning. Nå er det bare å gå ut av båten. Monica går ut før demningen. De neste 300 meterne er det for lite vann til at vi kan sitte i båtene, selv om det sikkert går om våren. Derimot er det nok vann til at sekkene kan ligge i båtene og flyte nedover.
En bever har felt en stor bjørk over elva, så vi slipper båtene ned til den. En båt stopper fint og det er bare å løfte den over, mens den andre båten setter seg fast under på den andre siden av elva. Bjørka ligge stødig og Monika balanserer over og får båten løs.
Nå er det kun et par store steiner vi må få båtene over, og så er vi i enden av Vetle – Bronken. I denne sjøen så vi mange beverhytter, og håpet om å se beveren økte. Vi padlet over halve sjøen og går i land på en av øyene her. Det har enda ikke begynt å regne. Vi bestemmer oss for å slå opp teltet før regnet kommer – siden det er meldt mye regn i løpet av kvelden og natta.
Vi setter tarpen opp over teltet. Når alt er oppe så kjenner vi de første regndråpene. Vi setter oss under tarpen, foran teltet og fyrer opp stormkjøkkenet. Vannet koker og vi fyller opp i posene med tørket turmat. Mens denne godgjør seg så blir det kakao på en og kaffe på den andre. Og jammen blir det en kakao til på oss begge etterpå.
Lovverket sier at en ikke skal fyre bål ute før 15. september med unntak av der det åpenbart ikke kan medføre brann. Etter siste ukas regnvær et det bløtt ute, og ingen ting slår den roen en får ved å sitte å se inn i flammene, ute i mørket. Vi er på en øy, og det er lite ved her. Packraftene settes ut på vannet igjen, og vi padler til fastland. Her finner vi dødt trevirke av furu, noe lukter det tyri av – herlig. Med båtene fulle av ved kommer vi oss ut til øya. Men nå regner det bra. Vi legger veden under tarpen, og satser på at det skal letne utover kvelden – noe det ikke gjør.
Nå øker intensiteten i regnet, og det blåser noe opp. Vi har satt opp leir på lesiden på øya, og heldigvis snur ikke vinden. En fjellduk blir tatt frem og vi lager en vegg av denne, dette gjør at vi holder utstyr og sekker tørre. Sjokoladen klarte vi å glemme hjemme, men en (plastikk)flaske vin er med. Vi tar et lite glass, eller egentlig kopp, ute under tarpen og bak fjellduken. Resten tar vi med inn i teltet. Det er herlig å ligge i varme soveposer, ha gode liggeunderlag og høre på regnet som trommer på tarpen. Det regner kraftig, og en kjapp tur ut for å tisse gjør enn kliss bløt. Jentesnakket går om alt; menn, barn og alt en kan tenke seg. Rundt midnatt så blir det stille, kun regnets tromming som dysser oss i søvn.
Neste morgen våkner vi til strålende sol. Vi hopper opp. Og vi er jo på en øy så et morgenbad hører med, vannet er mye varmere enn lufta en kjølig septembermorgen. Vi tar på varmt ulltøy, før vi koker vann til te og kaffe, men viktigst av alt vi fyrer opp bål. Og ja, det er helt forsvarlig nå siden det er bløtt over alt! Vi må kløve en del av veden fra i går for å få tørr ved å fyre opp med. Det er deilig å sitte å kjenne sola og bålet varme. Vi får og tørket bukser og jakker fra i går.
Vi har med poser med tørrvarer som er blandet ferdig til en brøddeig – fyller kun på med vann. Når gjæren har kommet i gang stekes brødet i panna på stormkjøkkenet. Egg og bacon hører med. Leieren pakkes ned og båtene lastes. Vi har fyrt bål i en gammel bålplass og skal ikke ha satt igjen noen spor.
Det er digg å ha på tørre ytterklær. Det har kommet noen skyer på himmelen når vi padler av gårde. Vi padler over Vetle – Bronken. Når vi kommer i land så er vi enige om å bære båtene de første par kilometerne på grunn av fall i elva og mange store steiner. Siden vi skal gå i tett skog deler av veien tar vi ut lufta av båtene og fester de på sekken. Første kilometeren går på vei, så tar vi inn på en sti og følger denne ned til et rolig parti av elva, Torpåa. Åa har blitt stor etter nattens regn og strømmer bra. Dette blir gøy, tenker jeg. Og har det litt travelt – fester ikke sekken på båten, og med en litt høy kant ned til elva så faller sekken ut i vannet… Heldigvis var reaksjonsevnen god og jeg fikk heist den opp. Kliss bløt utafor, men alt inni er pakket i vanntette poser…Vi må lese åa litt for å finne ut hvor det er dypt nok å padle, og beveren har laget en del feller nedover. Innimellom så vider elva ut og renner rolig. Siste strekket ned til Stor- Bronken så er det et stryk med en del store steiner. Her setter vi oss fast på noen av steinene. Men det er utrolig hva båtene tåler, og vi bare sklir over når vi tar ekstra i med årene. Når vi padler ut i innsjøen er vi begge enige om at når vi padler ut i sjøen at dette var skikkelig gøy. Klisjeen om at det er godt vi har ører, så ikke smilet går trill rundt hadde passet.
Regnet ble skrudd på igjen. Nå padler vi ut på en av øyene her, Karisholmen. Her er det satt opp en flott gapahuk og med regnvær er det godt å ha tak over hodet når vi skal lage lunsj. Vi kutter opp gulerøtter, chili, hvitløk og vårløk. Freser dette i smør, heller over en boks kokosmelk. Når gulerøttene er møre, tar vi i fisk (laks har vi med oss, siden vi ikke fisket på denne turen) og et par minutter seinere skalldyr. Det er veldig godt med suppe når det regner og kun er 6 ˚C.
Nå er planen å padle rundt hele sjøen, før vi finner frem til bilen vi har satt igjen. Jeg kjente litt på at jeg kunne tenkt meg å dra rett hjem, men heldigvis så ønsket Monika som ikke har padlet her før å ta hele turen. Selv om det er en del hytter ved denne sjøen er det og en del kroker som virker uberørte. Beveren har vært aktiv rundt denne sjøen og, og turens største beverhytte ser vi i Bergsvika.
Til slutt padler vi inn i Solbergsvika og alt utstyr pakkes inn i bilen. En herlig miniekspedisjon i mitt nærmiljø, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke har padlet hele vassdraget her før. Det er en tur som passer fint for barn, så junior skal få være med neste gang. Det kan hende at turen også utvides med å padle ut Bronkåa fra Store – Bronken og ned mot Glomma. Her er det nok flere steder en må bære med tanke på at en skal noen høydemeter ned. Gleder meg til neste tur!
INFO BÅL:
Deler av året er det forbudt å brenne, forbudet står i forskrift 17. desember 2015 nr. 1710 om brannforebygging, som ble satt i kraft 1. januar 2016. Forskriften åpner for at vi kan nyte bålets gleder også når det er bart på bakken, i § 3 står «Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann». Unntaket gjelder for eksempel etablerte bålplasser og andre steder som er helt trygge. Er du i tvil er det bedre å stå over bålbrenningen. Kilde: Lovdata
INFO UTSTYR:
God sekk
Førstehjelpsutstyr
Backraft; Oppblåsbar båt i kraftig materiale.
Padleårer
Telt
Tarp
Soveposer og liggeunderlag
Stormkjøkken
Fyrstikker som er pakket tørt.
Vanntette oppbevaringsposer som alt er pakket i.
Tørt skift, ekstra viktig å ha tørt ullundertøy til natta. Lue.
Gode sko til å padle og gå i.
Mat: frysetørret mat til kvelds/middag. Og en pose med lapper som en bare fyller på med vann – super kveldskos.
Frokost: bake brød, egg og bacon.
Lunsj: fiskesuppe med nudler. Ta med det du vil av grønnsaker/urter. En boks med kokosmelk. Enten fang fisken selv eller ha med😊
